Hjemmebesøk

Hei!

I dag har parksislærerne som har vært med oss i to og tre uker, Lise og Vibeke, reist hjem til Norge. Det syns vi var veldig trist, men det som er fint er at i natt kom Merethe og Evy som skal være sammen med oss de to siste ukene, så vi er ikke helt forlatt her nede selv om de har reist hjem. I dag har vi også vært på hjemme besøk hos Julius, den ene sjåføren vår.

Halv elleve i dag skulle Vibeke, Lise og Tom Richard reise hjem, men det var ikke før nærmere elleve at de var kommet seg i bilen på vei mot flyplassen. Vi var alle sammen opp på parkeringsplassen for å ta farvel med to lærere som vanligvis er veldig blide og fornøyde, men som nå sto med tårer i øynene. Klemmerunden ble tatt og vi kan vel si at det var flere av studentene som også hadde litt våte øyne. Vi fikk også presset inn litt humor helt på tampen av oppholdet, noe som vi tror falt i god jord. Når det var på tide at bilen skulle kjøre, bestemte vi oss for å gjøre som barna gjør når vi skal hjem fra skolen, nemlig å løpe etter bilen helt til den var ute av porten. Vi håper at de får en fin flytur hjem, for selv om de dro tidlig i dag er de nok ikke kommet halvveis enda. Vi takker for at de har gjort våre første uker her nede så fine, og for alt de har hjulpet oss med så langt! 

Etter at lærerne dro gikk vi ned til restauranten og fortsatte planleggingen av uka. Vi er ikke så mange på hotellet om dagen, så hele restauranten er vårt eget store kontor. Det ligger ark, blyanter, pcer, bøker og lignende overalt, men det går fint. I dag har vært en veldig varm dag, så det var vel en 35 varmegrader der vi satt og jobbet. Vi merker at vi har vært her en stund, for vi syns det var litt kjølig tidlig på dagen, men de to som nettopp var kommet fra Norge syns det var rimelig varmt.

Klokken to var det på tide å reise hjem til Julius, sjåføren vår. Han ble med i bussen og forklarte hvor vi skulle kjøre. Vi hadde på forhånd forberedt oss på at han ikke bor under forhold som vi er vant til, men vi ble veldig positivt overrasket når vi kom hjem til han. Hans flotte kone møtte oss i porten og viste vei til huset. Det var et stort hus som var omringet av en stor hage. Det gikk høner rundt og de fire barna som bor der har stor plass til å leke. I huset bor Julius sammen med sin kone og deres to barn. I tillegg bor hans søster der, som også har to barn. Barna hadde et paradis på bakken som flere av oss fikk bryne seg på. Vi hadde tatt med oss olje, salt, sukker og såpe som vi gav bort i gave som takk for at vi fikk lov til å komme hjem til han og se. Dette er varer som er helt grunnleggende som de bruker til nesten alt her nede. Vi har også kjøpe maismel som han skal få, men det er ikke helt klart enda. Paul, den andre sjåføren vår var også med i dag, og han fikk det samme til sin familie.

Når vi kom tilbake til hotellet etter å ha vært hos Julius, hadde vi et møte med de nye praksislærerne våre. Vi presenterte oss selv om fortalte litt om hvordan vi har hatt det så langt. Vi la også planer for hvordan ting skal foregå de neste ukene, så nå er vi klare til å gripe fatt i en ny spennende uke!

Alle foto: Maud

Lake Malawi med Bambino!

Fredag var Katinka og Emilie med 3.klasse på klassetur til havna i Chipoka ved Lake Malawi. Sola stekte og vi var så heldige som fikk ta på oss shorts i stedet for de lange skjørtene. Bambino’s rektor Robert hadde ordnet oss kjølebag med masse drikke, frukt, snacks og rundstykker så mat og drikke kunne vi ikke si noe på! 

Da vi kom frem til havna etter to tissestopp og en butikkstopp (11:00), var det egentlig ikke så mye å se utenom en stor båtkran. Vi hadde vel kanskje sett for oss flere skip og store båter, men her var det bare noen fiskebåter ved en liten strand. Lærerne vi var med ga oss beskjed om at skipet vi ventet på var forsinket noen timer og ikke ville komme før 15:00, så vi fikk samlet alle barna under et tre for å spise lunsj. Etter liten stund fikk vi komme inn på selve båtanlegget der hvor vakta fortalte hvordan skip de hadde innom havna. Videre fikk vi beskjed om at vi skulle ned på en strand for å kjøre fiskebåt, noe som hørtes veldig deilig ut i denne stekende varmen.

Nede på stranda fikk vi oppleve det virkelige Lake Malawi. Fiskebåter, trekanoer, barn som badet, damer som vasket både klær og kasseroller og fiskegarn som lå strødd utover stranda. Mens vi ventet på å få kjøre båt, var vi så heldige som fikk besøke en liten fiskefarm som lå ved stranden. Dette var fisk som kom rett fra Laken og som skal bli solgt videre til fiskedammer. Her var det alt fra blåfisker til gullfisker, så dette var stas for både oss og barna.

Så skulle vi ut med fiskebåten. Det var utrolig deilig å kjøre litt båt rundt omkring med tanke på varmen, så alle var fornøyde etter endt tur. Videre bar turen tilbake til der hvor vi hadde spist lunsj for å vente på skipet som skulle komme. Nå fikk vi nok en beskjed om at skipet vi ventet på ikke kom før 16:00, så nå måtte vi vente 3 timer. I løpet av ventetiden traff vi på noen barn som bodde like ved der vi ventet, og de var veldig nysgjerrige på oss.

Uheldigvis fikk Kathinka migrene, så hun måtte legge seg i bussen for å slappe av. Og når båten endelig kom, fikk vi igjen samlet barna for å gå ned på strandet for å møte skipet. Nede på den lille stranda var det ikke bare vi som ventet.. Her var det flokker med kuer og geiter, selgere med kurver og stråhatter, businessmenn med dresser, damer med barn på ryggen som skulle på det som faktisk viste seg å være en ferge. Vi hadde også lagt merke til at de guttene/mennene som bodde her hadde veldig mye muskler i forhold til resten av befolkningen vi har sett i Malawi. Nede på stranda skjønte man hvorfor.. Disse gutta var de som fraktet de som skulle til fergen på skuldrene over vannet til båtene som førte de videre til fergen. En på kanskje 20år hadde en stor mann på godt over 40 på skuldrene samtidig som han bærte bagasjen hans, så det var ikke så rart at de var hadde litt muskler. Etter mye om og men fikk vi vite at nå skulle også barna over til fergen. Så mens barna og lærerne tok turen til fergen som var hovedattraksjonen for denne turen, ble vi igjen i bussen pga Kathinka’s migrene.

17:30 kom vi oss endelig avgårde. Veien hjemover om Lilongwe ble veldig fin ettersom det begynte å bli mørkt og vi fikk dét lysshowet på himmelen i over en time med lyn etter lyn lyste opp hele himmelen. Vi var nokså enige om at selv om det ble mye venting, hadde vi hatt en veldig fin tur der vi fikk oppleve utrolig mye. Men 13timers skoletur med en 3.klasse tar på.

Alle foto: Emilie