Village walk

Hei!

I dag har all undervisning gått som vanlig! Vi har vært på skolene våre og gjort akkurat som vi pleier. Noen har hatt fotballtrening, andre har jobbet i stasjoner. Høydepunktet i dag har helt klart vært village walken vi har vært på i dag! 

Før vi reiste ut på turen så var vi litt på Chatuwa mens vi ventet på Christon. Så alle studentene har i dag fått sett at shelteret nesten er ferdig. Det var også tid til litt dans og moro før vi måtte dra. 

Alle studentene se på shelteret! Foto: Maud

Karoline og Damisun! Foto: Maud

Kathinka og noen elever! Foto: Maud

Sebastian lærer elevene hvordan de skal posere! Foto: Maud

Martin og Sebastian danser! Foto: Cecilie

I dag har vi vært på village walk. Opprinnelig har det vært et formiddagsbesøk i landsbyene som sogner til skolene vi underviser på. Dette for å fange opp de barna som ikke går på skolen. I år var det det en litt ny vri. Vi reiste til en landsby ganske langt bort fra skolene våre, men en som var en typisk malawisk landsby. Landsbyen het Chikuni Village, og hadde ca 500 innbyggere.

Solen skinte og temperaturen var høy da vi satt oss i bussen for å kjøre avgårde. Vi var alle spente med tanke på hva som ventet oss. Etter at noen har vært på hjemmebesøk hos lærere, og vi alle besøkte den ene sjåføren vår på søndag var vi litt usikre på hva vi kunne forvente. Vi kjørte et godt stykke, forbi det flotte landskapet og gjennom et lokalt marked og enda litt til før vi kom frem. Vi hadde med oss Loreen (fra Chatuwa) og Mr. Pondakwao (rektor på Myenekwondo). Da vi kom frem ble vi møtt av to kjentmenn, som skulle følge oss gjennom landsbyen. 

Allerede på vei mot landsbyen begynte barna å flokke seg rundt oss. De synes det er kjempe spennende å bli tatt bilde av og å kunne se bildene av seg selv. Barna endte opp med å følge oss gjennom hele landsbyen. De gjorde seg til for oss, og hermet etter oss. 

Det var på forhånd arrangert at vi skulle få besøke noen av hjemmene, for å få et reelt inntrykk av hvordan de lever. De fleste husene var bygget opp av den røde mursteinen som vi har blitt så vant til å se her nede. Noen av dem hadde blikkplater som tak, mens andre hadde plastikk underst med strå oppå. I landsbyen var det hverken strøm eller vann. Av en type kvist hadde de også laget store runde beholdere, hvor de oppbevarte mais og annet de hadde høstet inn.

Det første hjemmet vi besøkte var et hus hvor det bodde en mann med to koner og 9 barn. Hovedrommet var kun gulv med en matte, som de bruker å sitte på, i tillegg til noen krakker som var tatt frem slik at vi som gjester kunne sitte. Det andre huset vi besøkte var litt større. Her var hovedrommet også et så å si umøblert rom, det eneste møbelet var et bord. I dette huset bodde det en mann med sin kone og 9 barn. De var "heldige", de hadde 4 soverom. Matlagingen foregår utendørs. Vi fikk også møte en dame som nettopp hadde mistet mannen sin, og måtte hjelpe til med både barn og barnebarn. Det siste besøket var i et hus der mannen var syk, men de ville likevel gjerne vise frem hjemmet sitt til oss som kom på besøk til landsbyen.

Vi la alle merke til hvor rent og pent det var i landsbyen, i tillegg til at luften var lett og ren. Vi har her i storbyen blitt vant til at det ligger søppel overalt, at luften er tung og at det er mange nyanser av lukt å forholde seg til. Opplevelsen av landsbygda var en helt annen. Vi snakket litt med Loreen om dette, og hun kunne fortelle at de alle hadde ansvar for området utenfor huset sitt. Det gikk på æren at det var rent og ryddig utenfor huset. Alle følte ansvar for at landsbyen skulle være ren, og dermed ble det feiet og ordnet hver morgen med en gang landsbyen begynte å våkne. 

Vi ble også fortalt at landsbyhøvdingen var en streng mann, og ble litt usikre på hva det betydde. Da fikk vi vite at han synes det var så viktig med utdanning, at han hadde bestemt at alle barna i landsbyen skulle gå på skole. Dermed var alle barna som var 6 år eller eldre på skolen på formiddagen. 

Barna ble stor fokus for oss mens vi gikk omkring i landsbyen. Vi begynt å snakke om hvor alle mødrene var. Da er det slik at de fleste mødrene holder hjemmene sine rene, bærer vann, jobber på åkrene eller selger varer på markedet. Med det ble barna i stor grad overlatt til seg selv, og vi så store søsken som bar småbarna på ryggen på afrikansk vis. Vi fikk fortalt at det kunne gå hele dagen uten at noen fikk mat eller omsorg som vi kjenner hjemmefra. Det var noen små brune hender som fant en større hvit hånd på vei gjennom landsbyen - små bånd mellom mennesker med så forskjellig utgangspunkt. Her handler alt om å overleve, skaffe seg tak over hodet og mat til familien. Konsekvensen av dette er at både mødre og fedre er ute for å skaffe penger. Men landsbyen var heldige fikk vi beskjed om, de hadde en elv som hadde sitt løp rett ved så de hadde i alle fall tilgang på vann. Noen av landsbyboerne hadde tobakkplanter, disse hadde de høstet og hengt til tørk og skulle senere selge dem. Da vi hadde vært gjennom landsbyen og tok farvel måtte vi alle skrive navnene våre i gjesteboka, det var veldig viktig. På veien tilbake til bilen var det noen av oss som begynte å snakke om disse gjestfrie, glade smilende menneskene som møter oss overalt. Særlig i dag, da vi virkelig fikk se hva det betyr å bo i et land som er så fattig som Malawi. Disse menneskene ser på seg selv som heldige fordi de har tak over hodet, de har mat, de er friske og de har familien sin. De ser ikke på seg selv gjennom vår øyne.

For mange av oss studentene var dette det første møte med det virkelige Afrika, og det gjorde stort inntrykk. Selv om vi har hørt mye, fått beskrevet mye og sett bilder, så er dette virkelig noe som er vanskelig å beskrive. Man tar med seg inntrykk og tanker, kanskje følelsen av utilstrekkelighet fordi man ikke kan hjelpe. Vi forsøker kanskje å dempe inntrykkene for å beskytte oss selv mot de følelsene som kommer når vi opplever en dag som dette. Men på ett eller annet tidspunkt blir vi nok alle innhentet av det virkelige Afrika som vi i dag har fått møte.

Noen av de som viste oss rundt i landsbyen! Foto: Sebastian

Denne damen ble enke for en mnd siden og har syv barn! Foto: Sebastian

Denne damen ble enke for en mnd siden og har syv barn! Foto: Sebastian

Små jenter! Foto: Sebastian

Jente som jobber! Foto: Emily

Det var noen søte hunder der også! Foto: Emily

Emily og barna! Foto: Emilie

Søt liten jente! Foto: Emily

Emilie og barna! Foto: Emily

Barn i landsbyen! Foto: Cecilie

Ung dame i landsbyen! Foto: Cecilie

Noen få mødre som ikke var på jobb! Foto: Cecilie

Ung jente som jobber! Foto: Cecilie

Søte små barn! Foto: Cecilie

Søte barn i landsbyen! Foto: Martin

Søte barn i landsbyen! Foto: Martin

Barn som sover! Foto: Martin

Sebastian og barna! Foto: Martin

Nysgjerrige barn! Foto: Martin

Nysgjerrige barn! Foto: Martin

På vei inn i landsbyen! Foto: Maud

På vei inn i landsbyen! Foto: Maud

På vei inn i landsbyen! Foto: Maud

På vei opp til landsbyen! Foto: Maud

Cecilie følte seg å hjemmebane! Foto: Maud

Kathinka og Stine med barna! Foto: Maud

Kontraster! Foto: Maud

Små barn! Foto: Maud

Emily danser med barna! Foto: Maud

Barn i landsbyen! Foto: Maud

Cecilie snakker med enken! Foto: Maud

Stine og Kathinka i landsbyen! Foto: Maud

Stine og barna! Foto: Maud

Marit og en liten jente som ikke ville slippe! Foto: Maud

Barn i landsbyen! Foto: Maud

Barn i landsbyen! Foto: Maud

Barn i landsbyen! Foto: Maud 

Gutt som løper! Foto: Maud

Liten jente som ikke ville slippe! Foto: Maud

Mye inntrykk og mye bilder i dag, dessverre er ikke nettet vårt bra nok til at vi får lastet opp flere bilder, men de får heller komme når vi har kommet hjem igjen!