Girls promotion club og hjemmebesøk!

Hei!

I dag har vært en lang dag! Det startet tidlig med bussen som gikk fra hotellet klokken 07.00. Grunnen til dette er fordi alle måtte kjøre bussen til skolen i dag, Kathinka skulle være med til Chatuwa og Emilie skulle være med til Mwenyekondo i dag. Vi ble derfor fem på hver skole, så da var det ikke plass til alle i en bil. I dag har vært vår siste undervisningsdag, selv om vi skal tilbake til skolene senere i løpet av uka. I dag har vi også vært på Girls Promotion Club på Chatuwa. Etter det reise studentene som har vært på Chatuwa videre på hjemmebesøk hos lærerne, mens resten kjørte ut for å handle.

I dag har vært siste undervisningsdag for oss på Mwyenekondo. Vi hadde i dag undervisning i C-klassen. Litt av en gjeng! I dag var det 142 elever som var på skolen. Det har vært endringer i det siste. På skolen er det slik at A-klassen er de beste elevene, B er de gjennomsnittlige og C er de som ikke har vist så gode resultater. Elevene hadde eksamen for 2 uker siden, ut fra resultatene på denne eksamen har de nå blitt flyttet til en annen klasse, eller blitt værende der de var. Dette har resultert i at vi har gått fra tre klasser på gjennomsnittlig 120-130 elever, til en A-klasse på ca 70, en B-klasse på ca 130 og en C-klasse på ca 150! Vi kom inn i klassen i dag, og klasserommet var fylt opp med nye pulter, noen steder satt de opp til fire elver på en pult som vel egentlig er laget for to. Det var så godt som umulig for oss som lærere å gå mellom pultene, både på grunn av plassmangel, men også fordi det stakk ut føtter her og der for at de skulle få plass.

Uansett gjennomførte vi undervisningen slik det var planlagt, vi hadde både kunst & håndverk og musikk slik som vi har hatt i de andre to klassene. Vi synes det var litt synd å ikke kunne komme oss gjennom radene og få kontakt med de enkelte elevene slik vi har hatt i de andre klassene. Det var rett og slett ikke plass. I undervisningen ellers har vi hele tiden forsøkt å bevege oss rundt i klasserommet, både for å se på hvordan elevene jobber, men også for å kunne snakke med de enkelte eller kanskje bare fange opp et blikk og gjengjelde med et smil. Når vi i musikktimen skulle både synge og danse så måtte vi rett og slett ta hele gruppen ut og gjøre det i solen! Men det var uansett en fantastisk opplevelse! Elevene koste seg og sang av full hals mens de danset og klappet, bedre kan det ikke bli! For en glede de viste!

Det var likevel en vemodig dag for oss. Siste undervisningsdag etter 5 uker, nå er det over til hverdagen både for elevene våre og for oss!

Stine i klasserommet! Foto: Marit

I musikktimen! Foto: Marit

I musikktimen! Foto: Marit

Studenter sammen med 7C!

Studenter sammen med 7B!

Studenter sammen med 7A! 

Cecilie med noen av elevene! Foto: Marit

I musikktimen! Foto: Merethe

Cecilie gir bort en fotball til en lite gutt! Foto: Stine

På Chatuwa i dag hadde vi vår siste undervisningsdag! Vi startet dagen med fotballtrening for laget. De sparket ball og koste seg veldig, så vi tror at alle gleder seg veldig til turneringen i morgen! Etter fotballtreningen gikk vi tilbake til skolen. Vi fikk vite i går at elevene lurte på om de kunne få ha den ene timen, for de hadde noe de ville vise oss, vi hadde derfor ikke planlagt noe etter pausen. Når pausen var over gikk vi opp til klasserommene, der får vi vite at hun ene læreren måtte undervise en time fordi de hadde inspektører på besøk som skulle vurdere lærerne. Vi fikk derfor beskjed om å sette oss under treet i hagen og slappe av litt. Vi satt der og tok livet med ro i ca. en halvtime. Når halvtimen hadde gått kom det brått ca. 250 elever ut på plassen og satte seg ned foran oss. Vi sitte litt som spørsmålstegn og lurer på hva som skjer nå. Helt ut av det blå begynner elevene å synge hode-skulder-kne og tå og boggie boggie, de sangene som vi har lært dem mens vi har vært her nede. Det syns vi var veldig moro, at de husket de så godt at de kunne synge de uten at vi var med. Etter at de var ferdig med det kom det opp fire elever som fortalte oss hva de syns om at vi har vært sammen med de de siste fem ukene, og de takket oss for det vi har gjort for dem. Når elevene sang og holdte taler for oss kjente vi at det var vanskelig å holde tårene tilbake. Det er en fantastisk gjeng som vi har vært sammen med de siste ukene så det kommer til å bli veldig trist å ta et siste farvel med de på fredag. Når elevene var ferdig med å holde sine taler kom de med gaver til oss. De hadde kjøpt et stoffstykke som brukes til det meste her nede, som teppe, skjørt, kappe, bærebag o.l. Det syns vi var veldig stas! Når elevene satte seg igjen gikk vi frem og takket for at vi har fått lov til å være med de og for alt de har lært oss de siste ukene. Etter elevenes eget ønske sang vi også sangene en gang til. Vi tok med oss hele gjengen ned der hvor shelteret bygges slik at vi fikk tatt ett gruppebilde med de. Når vi var ferdig med det gikk elevene tilbake til klasserommet, for det var nemlig tid for at vi skulle gi de en liten gave. Alle 250 elevene fikk hver sin lille «ispose» noe det virker som at de syns er veldig godt. Etter alle hadde fått, takket vi for en fin dag og fortalte de at vi kommer tilbake igjen på fredag.

Fotballtrening! Foto: Maud

Kapteinen snakker med laget! Foto: Maud

Eleven samler seg rundt oss! Foto: Maud

Elevene synger og danser boggie bobbie! Foto: Maud

Elevene holder en "tale" til oss! Foto: Maud

Sebastian holder en "tale" til elevene! Foto: Maud

Studentene sammen med 7A og B! Foto: Merethe 

Karoline får på seg gaven vi fikk! Foto: Maud

Alle elevene fikk en "ispose" av oss! Foto: Maud

Etter skolen kjørte vi rett til hotellet for å spise lunsj. Vi rakk akkurat å få i oss maten før det var på tide å reise tilbake til Chatuwa. Denne gangen med alle studentene. Endelig var det tid til å reise på Girls Promotion Club på Chatuwa. Når vi kom til skolen viste det seg at jentene ikke hadde noe sted å være, fordi det var et møte nede i den store salen hvor de pleier å være, derfor ryddet de et klasserom slik at vi kunne være der istedenfor. Noen av jentene kom frem og danset en dans før det var på tide med litt gruppearbeid. Ca. halvparten av elevene fikk utdelt ark som det var tegnet på og en neve med frø og nøtter som de skulle lime på tegningen. Dette var det kun halvparten som fikk være med på grunnet plassmangel. Etter en liten stund ble hallen ledig slik at vi kunne gå ned dit. Der viste lærerne frem hva elevene har laget. Mye av det jentene hadde laget kjøpte vi slik at de skulle få litt penger inn til klubben. Vi takket for at vi fikk komme og de takket for at vi ville komme.

Når vi var ferdig på GPM kjørte de studentene som ikke har vært på Chatuwa i butikken for å handle inn litt gaver og ting som vi skal gi til skolene. 

Jentene danser i klasserommet! Foto: Maud

Sebastian følger spent med på hva elevene jobber med! Foto: Maud

Eleven jobber i grupper! Foto: Maud 

Sebastian og Karoline danser! Foto: Maud

Sebastian og Karoline danser! Foto: Maud

Chatuwa-studentene satte seg i bilen for å reise hjem til lærerne i 7.klasse. Det var fire stykk som skulle besøkes i løpet av en ettermiddag.  På forhånd hadde vi sagt til lærerne at vi ikke ønsket å spise noe der, slik at vi fikk tid til å besøke alle. Vi fikk derfor hos tre av de servert kaker og drikke, mens hos hun siste fikk vi full middag med nsima, chambo, ris, biff, kylling, gresskarblader, kål og lignende som hører til maten her nede. Vi visste ikke helt hva vi kunne forvente oss av hjemmene deres for vi har sett veldig mye forskjellig her nede. Vi kom hjem til hun første og hun hadde et helt nytt kjempe fint hus som hun og mannen eide selv. Hun viste stolt frem barn, mann og hus til oss! Vi hadde sett for oss å være der i ca. 30min, men da det var gått litt over en time fant vi ut av vi måtte dra videre. Hun satte seg i bilen og fulgte oss til neste hus slik at vi ikke skulle rote oss bort. I neste hus møtte vi en blid dame som bodde i et stor hus hun også. Hun serverte hjemmelaget kake og fortalte historier til oss. Når halvtimen ble til en time her også fant vi ut at vi måtte dra videre. Hun satte seg i bilen og kjørte sammen med oss videre til neste hus. Når vi kom frem til neste hus fikk vi høre at hun trodde at vi hadde glemt henne, siden vi kom så sent, men det hadde vi jo ikke. Hun vi var hos nå er en av de eldste lærerne og hun bor alene uten noen ektemann. Vi ser veldig godt her nede at det er mennene som tjener mest penger. De vi var hos først bodde i fine hus fordi deres menn at høye stillinger i ulike selskap. Selv om hun vi var hos ikke nødvendigvis hadde det meste av ressurser gjør hun det beste ut av situasjonen hun lever i. Hun har en arbeidsmoral uten like og er fast bestemt på å jobbe lenge etter pensjonsalder. Hun sier selv at om hun setter seg ned når hun blir pensjonist om fire år, så kommer hun til å forfalle, så hun måtte ha noe å gjøre. Hun lager «isposer» som hun selger til elevene for en liten slant, slik at hun skal ha råd til å kjøpe grønnsaker til middag. Når en time hadde gått hos henne også kjørte vi videre til neste. Nå kom vi til et stort to-etasjes hus, som hun og mannen leide. Vi ble invitert inn og ble plassert i kjempe sofaer. Her nede legger vi merke til at alle har sofaer som er så store at det nesten ikke er plass til noe annet i stuene. Vi satt litt i sofaene før vi fikk beskjed om å sette oss ved bordet for å spise malawiskmat, nemlig nsima, ris, fisk, kjøtt og gresskarblader. Hun vi var hos inviterte også inn sjåføren vår, slik at han skulle få litt mat, noe vi syns var veldig hyggelig gjort. Under middagen ble vi ringt etter fordi de syns vi hadde brukt så lang tid, derfor spist vi opp maten før vi takket for at vi fikk komme og reiste deretter hjem til hotellet. Sånn som timeplanen vår har sett ut de siste ukene, så har det egentlig ikke vært tid til å reise hjem til de, men i dag følte vi at vi måtte prioritere det, noe vi er veldig glade for at vi gjorde. Ja, det tok kanskje litt lenger tid enn vi hadde planlagt, men vi merket ikke at tiden gikk så fort som den gjorde fordi det var så koselig. Vi har blitt bedre kjent med lærerne og har fått et bedre innblikk i hvordan deres hverdag er. Så alt i alt, en helt super opplevelse å ta med seg hjem. 

Stue hus nr.1! Foto: Maud

I stuen i hus nr.1! Foto: Maud

Hun hadde også hunder, men her nede går man ikke bort og koser med de! Foto: Maud

Studenter med lærer og barn! Foto: Blessings

I stuen i hus nr.2! Foto: Maud

Lærerne fra hus nr. 1 og 2! Foto: Maud

Studenter pluss lærer og barn! Foto: Blessings

På vei inn i hus nr.3! Foto: Maud

I stuen i hus nr.3! Foto: Maud

Alle lærerne fikk hver sin gave, det måtte dokumenteres syns hun selv! Foto: Maud

Studentene pluss lærer og elev som får ekstra undervisning utenfor hus nr.3! Foto: Maud

Gutta sammen med noen av sønnene i hus nr. 4! Foto: Maud

Guttene i den "lille" sofaen! Foto: Maud

Sjåføren fikk også en stol å sitte i! Foto: Maud

Stuen i hus nr. 4! Foto: Maud

Middagsbordet! Foto: Maud

Her måtte også overrekkelsen av gave dokumenteres! Foto: Karoline

Studenter pluss lærer og mann! Foto: Blessings

Middagen ble spist på hotellet i dag, og nå har de fleste av oss tatt kvelden. I morgen er det fotballkamp og besøk i spesialklassen på Bambino, så det er viktig at vi får nok søvn i natt!